Hofteartrose, eller hofteslitasje som det ofte kalles, kan virke som et skremmende begrep. For mange gir det assosiasjoner til vedvarende skade, å måtte bytte ut hofteleddet, eller et liv med begrenset aktivitet.
Men hva om vi kunne skifte litt fokus? Hva om det fantes måter å håndtere plagene på som kan gi deg mer kontroll og livskvalitet? Visste du for eksempel at:
Et “nedslitt” hofteledd ikke nødvendigvis må opereres? Mange som har tegn til hofteartrose på røntgen har faktisk ingen smerter i det hele tatt, og lever godt med artrosen.
Du gnisser eller sliter ikke ned hofteleddet bare fordi du er litt eldre eller har noen ekstra kilo? Hofteartrose er mer knyttet til kjemiske prosesser enn til belastning alene.
Negative tanker om hoftene dine kan faktisk føre til mer smerter etter aktivitet? Hva du tenker om kroppen din påvirker hvordan du opplever smerte.
Du burde ikke vente for lenge med operasjon hvis det trengs – spesielt hvis du er ung? Å utsette behandling kan føre til større skader, og dårligere resultater etter en eventuell operasjon.
Videre skal vi avlive noen myter, gi deg kunnskapen du trenger for å forstå hofteartrose bedre, samt tips til hvordan du kan leve godt med diagnosen. Og aller viktigst; hvordan å få deg fortest mulig tilbake til aktivitetene du liker!
Hva er hofteartrose, eller “slitasjegikt”?
Hofteartrose er en form for slitasjegikt som påvirker hofteleddet. Det oppstår når brusken i leddet gradvis brytes ned; noe som kan føre til smerter, stivhet og redusert bevegelighet.
"Slitt" betyr ikke"dritt"!
Men visste du at mange med hofteartrose ikke opplever regelmessige smerter? Faktisk er det slik at fire av fem som har tegn til hofteartrose på røntgen, ikke kjenner noen plager i det hele tatt (1,2). Og hofter som viser mer “slitasje” gir deg ikke nødvendigvis mer smerter (3).
Symptomer på hofteartrose
Symptomene kan variere avhengig av hvor kompleks tilstanden er. Men som regel er “ren” hofteartrose uten andre skader mer stivt enn vondt. Her er noen vanlige tegn på hofteartrose:
Smerter i, eller rundt hoften, som kan stråle til lysken, låret, setet eller kneet.
Stivhet, spesielt om morgenen eller etter perioder med stillesitting.
Låsninger eller kneppelyder i hofteleddet.
Bevegelsesvansker, som å bøye seg eller gå opp trapper.
Halting, spesielt ved lengre gåturer eller fysisk aktivitet.
Ting som kan forverre symptomene
Flere ting kan trigge smerter eller stivhet i hoften, blant annet:
Langvarig sitting, som i bil eller på kino.
Aktiviteter med høy intensitet, som lange fotturer.
Bøying eller løfting, for eksempel når du knyter skoene eller jobber i hagen.
Opplever du slike symptomer? Før du begynner å google symptomer, er det bedre at du oppsøker kvalifisert helsepersonell for en grundig vurdering. En med erfaring innen hofter kan gjennomføre eksaminasjon med anamnese, undersøkelse og sende på røntgen om nødvendig for å gi en sikker diagnose.
5 Gradene av hofteartrose – Hvor alvorlig er din tilstand?
Hofteartrose deles inn i fem grader basert på hvor mye leddet er påvirket.
Grad 0 – Ingen artrose: Normal sunn hofte, uten tegn til artrose.
Grad 1 – Påstartende artrose: Små endringer i leddet, men sannsynligvis lite smerter assosiert.
Grad 2 – Mild artrose: Noe smerte og stivhet, spesielt etter inaktivitet. Mindre plass i hofteleddet, med små osteofytter.
Grad 3 – Moderat artrose: Mer merkbare smerter og stivhet, samt mulige knirke- eller kneppelyder. Mulig med cyster og lett misformasjon synlig på røntgen.
Grad 4 – Alvorlig artrose: Konstant smerte og betydelige begrensninger i hverdagslivet. Bilder viser tynn brusk, minimal plass i leddet, store osteofytter og deformasjon (4).
Hva øker risikoen for hofteartrose?
Flere faktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hofteartrose:
Alder: Artrose blir mer vanlig etter fylte 60 år, og 1 av 3 personer over 75 år er plaget med hofteleddsartrose. Men, ikke tenk at hoften blir slitt med alderen. Artrose er en kjemisk prosess og ikke nødvendigvis bare grunnet “overbruk” eller “nedsliting” (5).
Kjønn: Damer og menn opplever som regel de samme symptomene under hofteartrose. Menn rammes oftere før 50-årsalderen, mens kvinner rammes etter overgangsalderen. Det mistenkes at overgangsalderen kan være en medvirkende årsak, grunnet redusert østrogennivå. Østrogen holder musklene sterke og beskytter med det hoftene (6).
Kroppsvekt: Høy BMI øker risikoen for artrose, men ikke nødvendigvis på grunn av vekten.Forskning viser at artrose kan være forårsaket av kjemiske prosesser, ikke bare at hoftene er belastet av å bære kroppsvekten. Overvektige har for eksempel økt risiko for artrose i håndleddene, som ikke bærer vekt (7).
Genetikk: Hvis hofteartrose er vanlig i familien din, har du også en høyere risiko for artrose. Spesielt hvis noen i slekten har byttet ut hoften (8).
Andre hofteskader: Fysisk traume, FAI og hoftedysplasi kan øke risikoen for hofteartrose. FAI kan øke risikoen av hofteartrose i opptil ti ganger (9). Hoftedysplasi er årsaken til en av to som må få hofteprotese før de fyller 50 år (10).
Behandlingsmuligheter for hofteartrose
Jo tidligere du oppdager hofteartrose jo bedre. Tidlig diagnose betyr at du kan stanse utviklingen av artrose før den blir mer alvorlig. I tillegg flere behandlingsmetoder tilgjengelig for deg, og du kan med det kanskje unngå kirurgi! Det finnes flere behandlingsalternativer som kan redusere smerter og bedre livskvaliteten din – både med og uten kirurgi.
Alle burde få tilgang til ernæringsveiledning, trening og opplæring.
Noen trenger litt mer. Kiropraktorbehandling på hofte,-og rygg, og eventuelt smertelindrende medisiner fra legen.
Få trenger kirurgisk behandling som å sette inn hofteprotese (11).
1. Førstelinjebehandling: Trening og opplæring - For deg med mild/moderat hofteartrose.
Dette kaller vi din “artrosemedisin”. Forskning viser at styrketrening fungerer som "medisin" for deg med mild til moderat artrose (12).
Et godt formulert treningsprogram har som mål å styrke muskulaturen rundt hoften, og å øke bevegelse i hoften. Bevegelse er faktisk bra for leddet, og “smører” den. Dette kan være svært effektivt for å redusere smerter, og forbedre bevegeligheten og livskvaliteten (13).
Til og med god kosthold kan hjelpe deg mye!
2. Sekundærlinjebehandling: Fysikalsk behandling - For deg som opplever mer symptomer fra mild/moderat hofteartrose.
Kiropraktoren kan hjelpe deg med å lindre smertene dine og forbedre funksjonen i hofteleddet. Kiropraktorer bruker trygge metoder som mobilisering, massasje, manipulasjon, nåler, teip og tilpassede øvelser. En samtale med gode råd kan hjelpe mye for å tilpasse livet rundt dine hofteplager (14). Fastlegen din kan også hjelpe deg med smertelindrende medisiner (15).
3. Sistelinjebehandling: Kirurgi - For deg med alvorlig artrose, og som har prøvd overnevnte.
For noen få med hofteartrose kan kirurgi være nødvendig. Dette kan virke skummelt, men den vanligste operasjonen er hofteproteserstatning. Metoden er både trygg, effektiv og ofte veldig vellykket. Ettersom over 10,000 hofteproteser blir utført i Norge hvert år, blir kirurgene ekstremt erfarne med prosedyren (15). Med riktig oppfølging kan du forvente betydelig forbedring i livskvalitet og funksjon i over 25 år etter operasjonen (16).
Kom i gang med din gratis treningsguide for hofteartrose.
(Knappen finnes øverst til høyre på hjemmesiden)
Ta kontroll over hoftehelsen din!
Hofteartrose trenger ikke å bety slutten på et aktivt liv. Det viktigste er å komme i gang tidlig med behandling og tiltak. Jo raskere du får hjelp, desto større er sjansen for å bremse utviklingen, og redusere plagene dine. Ikke vent med å kontakte en kiropraktor, fysioterapeut eller fastlege dersom symptomene dine påvirker hverdagen. Husk å tenke positivt på hoftene dine, og ikke tenk at de er “slitt”. Negative tanker ser ut til å øke smerter etter aktivitet (17).
Husk: Hoftene dine er verdt å ta vare på! Start reisen mot bedre hoftehelse i dag.
Comments